Buret hennes ble flyttet fra soverommet til gangen, rett utenfor soveromsdøra som var åpen, på fredag. Hvis det skulle bli en del hyling, så hadde jeg fri dagen etterpå og det var ikke så farlig at det ble lite søvn.Jeg var spent på hvordan dette skulle gå. Jeg hadde gitt nabovarsel om at det kanskje kunne bli en del klynking og hyling. Men, det gikk kjempefint! :-) Det var litt hyling i begynnelsen, men så roet hun seg ned. Det samme skjedde neste natt. Da tenkte jeg at nå var det i boks. Jippi!
Men, i natt var det slutt på moroa. Da begynte hun å hyle og klynke og ville ikke stoppe. Jeg stålsatte meg. Jeg skal ikke stå opp, har jo lært at en skal aldri gi respons på hyling. Men jeg måtte kapitulere. Kanskje hele nabolaget lå våken? Da hun klarte å være stille i 5-6 sekunder, sto jeg opp og satte buret tilbake til soverommet. Da senket stillheten seg over huset igjen og alle ble fornøyde, iallefall lille Troja.
Hei Astrid og Troja!
SvarSlettSå koselig at dere også har fått blogg, den skal vi selvsagt følge med på og legge inn link til :-)
Klem fra oss i Meråker :-)